De siste 10-15 årene har den digitale revolusjonen endret samfunnet vårt på veldig mange områder. Skolen er og blitt påvirket og fortsetter å bli påvirket av denne utviklinga. En britisk rapport, Personalisation and Digital Technologies (jfr Rune Krumsvik.Skulen og den digitale kompetansen, side 115) antyder at et gjennomsnittlig barn i Storbritannia som i dag er i skolepliktig alder, vil, når de når 21-årsalderen, ha benyttet 15000 timer til formell utdanning, 20000 timer til TV-titting og 50000 timer foran PC-skjermen.Hvordan forholder vi som lærere oss til det?
Jeg har i mitt møte med skolen de siste 2-3 årene møtt en del motstand mot å ta bruk digitale læringsressurser i skolen. Diskusjoner som: Hvordan skal vi klare å ha kontroll med hva elevene laster ned på nettet, hvordan skal vi vite at elevene ikke laster ned oppgaver som andre har skrevet, de bruker tid til andre ting i timene enn å jobbe med fag. Hvordan skal vi klare å holde elevene borte fra det? Vi har ikke nok datamaskiner så det ikke noen vits i å gjøre noe allikevel.
Mange vil sikkert bli sinte og si at nå tar jeg feil, stigmatiserer de ansatte og har ikke greie på hva som egentlig foregår. Kanskje har de rett. Jeg håper jeg tar feil.
Likevel har jeg lyst å tenke høyt på to ting.
Det ene er: Hva skjer med oss når vi bruker tid og energi til å tenke på hva vi ikke kan gjøre, i stedet for å bruke de ressursene vi har til alt vi kan gjøre? La oss tenke oss at det kanskje ikke er så stor forskjell på norske og britiske barn i bruk av tid foran TV, PC og tid til utdanning. Hvordan forholder vi oss til det? Jeg synes vi skal tenke på de mulighetene de digitale vektøyene gir, for eksempel i arbeidet med tilpassa opplæring. La oss flytte fokus til fra bergrensningenes ”ve-og-vel” til mulighetenes ivaretakelse og tenke: Hvordan kan vi høste av den kunnskapen elevene tilegner seg de 50000 timene de bruker foran PC-skjermen gjennom skolepliktig alder og la det bli en del av kontoen for utdanning?
Det andre spørsmålet henger selvsagt sammen med det første.
Hvordan skal vi få elevene med på dette? Jeg hørte i en eller annen sammenheng om lærere på videregående skole som fikk ordna seg med msn adresse for å sjekke hvilke elever som logget seg inn på msn i timene. Sånne "tiltak" synes jeg ligger i balansegangen mellom kontroll og ansvarliggjøring. Vi skal tenke hvordan vi kan nyttiggjøre de ressursene de nye digitale verktøyene og tenke etiske ”retningslinjer” skolene må ha i flommen av informasjon som velter inn over oss.
Hvis vi ønsker at elevene skal bidra i arbeidet, mener jeg det er viktig at elevene kan delta
”på alvor” diskusjonene. Vi kan ikke gjøre det på ”liksom”. Det avslører de veldig fort. Da melder de seg ut og gidder ikke delta. Jeg tror vi må være villige til å begynne i den andre enden og finne ut hvordan vi underviser og hvordan vi samspiller med elevene i klasserommet. Da er muligheten tilstede for at vi slipper å ha system for å sjekke om elevene logger seg inn på msn i timene.
