De siste 10-15 årene har den digitale revolusjonen endret samfunnet vårt på veldig mange områder. Skolen er og blitt påvirket og fortsetter å bli påvirket av denne utviklinga. En britisk rapport, Personalisation and Digital Technologies (jfr Rune Krumsvik.Skulen og den digitale kompetansen, side 115) antyder at et gjennomsnittlig barn i Storbritannia som i dag er i skolepliktig alder, vil, når de når 21-årsalderen, ha benyttet 15000 timer til formell utdanning, 20000 timer til TV-titting og 50000 timer foran PC-skjermen.Hvordan forholder vi som lærere oss til det?
Jeg har i mitt møte med skolen de siste 2-3 årene møtt en del motstand mot å ta bruk digitale læringsressurser i skolen. Diskusjoner som: Hvordan skal vi klare å ha kontroll med hva elevene laster ned på nettet, hvordan skal vi vite at elevene ikke laster ned oppgaver som andre har skrevet, de bruker tid til andre ting i timene enn å jobbe med fag. Hvordan skal vi klare å holde elevene borte fra det? Vi har ikke nok datamaskiner så det ikke noen vits i å gjøre noe allikevel.
Mange vil sikkert bli sinte og si at nå tar jeg feil, stigmatiserer de ansatte og har ikke greie på hva som egentlig foregår. Kanskje har de rett. Jeg håper jeg tar feil.
Likevel har jeg lyst å tenke høyt på to ting.
Det ene er: Hva skjer med oss når vi bruker tid og energi til å tenke på hva vi ikke kan gjøre, i stedet for å bruke de ressursene vi har til alt vi kan gjøre? La oss tenke oss at det kanskje ikke er så stor forskjell på norske og britiske barn i bruk av tid foran TV, PC og tid til utdanning. Hvordan forholder vi oss til det? Jeg synes vi skal tenke på de mulighetene de digitale vektøyene gir, for eksempel i arbeidet med tilpassa opplæring. La oss flytte fokus til fra bergrensningenes ”ve-og-vel” til mulighetenes ivaretakelse og tenke: Hvordan kan vi høste av den kunnskapen elevene tilegner seg de 50000 timene de bruker foran PC-skjermen gjennom skolepliktig alder og la det bli en del av kontoen for utdanning?
Det andre spørsmålet henger selvsagt sammen med det første.
Hvordan skal vi få elevene med på dette? Jeg hørte i en eller annen sammenheng om lærere på videregående skole som fikk ordna seg med msn adresse for å sjekke hvilke elever som logget seg inn på msn i timene. Sånne "tiltak" synes jeg ligger i balansegangen mellom kontroll og ansvarliggjøring. Vi skal tenke hvordan vi kan nyttiggjøre de ressursene de nye digitale verktøyene og tenke etiske ”retningslinjer” skolene må ha i flommen av informasjon som velter inn over oss.
Hvis vi ønsker at elevene skal bidra i arbeidet, mener jeg det er viktig at elevene kan delta
”på alvor” diskusjonene. Vi kan ikke gjøre det på ”liksom”. Det avslører de veldig fort. Da melder de seg ut og gidder ikke delta. Jeg tror vi må være villige til å begynne i den andre enden og finne ut hvordan vi underviser og hvordan vi samspiller med elevene i klasserommet. Da er muligheten tilstede for at vi slipper å ha system for å sjekke om elevene logger seg inn på msn i timene.
5 kommentarer:
Jeg har lyst til å kommentere denne mostanden mot bruk av pc som du tar opp i innlegget ditt. Jeg føler at mye av den motstanden du snakker om kommer av at de kan for lite om bruk av pc i undervisningen. Her har kanskje skolelederne et ansvar, og sørge for at lærerne får tilstrekkelig kompetanse. Hvordan vet man at de ikke har kopiert noe fra internett og utgir det for å være sitt eget? Det er i grunn ganske enkelt å finne ut. Gå inn på kvasir f.eks, og skriv inn en setning som du reagerer på, som du har mistanke om at det ikke er eleven selv som har skrevet. Da får du opp alternativer til andre tekster som muligens kan være kopiert. Bare et lite tips til de som ikke vet det:-)
For det første, syns jeg tipset til Lise var bra....
Også jeg er enig at mye av motstanden mot å jobbe med IKT bunner i manglende kunskaper og ferdigheter hos lærerne selv. Med denne bakgrunnen stigmatiseres de negative holdningene.
Det vi ser av elevenes utforskning på nett er jo at de bygger opp gode ferdigheter i bruken av ulike digitale medier. Som Dewey sier: "Learning by doing", gjelder også her.
Jeg har selv en jente på 15 år. Det inntrykket jeg satt inne med, var at hun brukte all tid på chatting og spill på nettet, men hun har siste skoleår vist utrolig gode evner både til det å lage og redigere film og det å lage flotte Power Point presentasjoner. Det viser seg at de unge ikke er redd for å prøve og feile. Noe som mange av oss voksne har et større problem med. Vi har en mer innebygd redsel for at vi ikke klarer å prestere noe som er bra.... :O)
Jeg må vel her henge meg på det Hilde sier. Som voksne er vi for redd for å møte det vi tror er komplisert. Tror nok at etter dette året på norsk 2, som innebærer mye og ny bruk av IKT som verktøy, er vi bra rustet for å møte elever i begynneropplæringen. Allerede nå har i allefall jeg lært mye nytt som jeg ser vil bli aktuell den dagen jeg skal ut som lærer i skolen. I mange tilfeller kan det nok for oss se ut som ungdommene har god peiling på bruk av pc, men når en mange ganger sjekker opp dette i undervisningssammenheng, har de problemer innenfor tekstbehandling. Dette må læres og kan ikke sammenliknes med spill som ofte ungdommen bruker dataen til. At ungdommen er mer bevandret i teknoligiens verden er vel et faktum, men det er aldri for sent. ALLE kan lære uansett alder.
Hei Lise!
I kommentaren er du inne på noe jeg også mener er viktig å tenke mye på.Hvis jeg tolker deg rett, handler det om å vite hvor elevene henter tekster fra og vite hvordan vi skal kunne finne ut av det osv. I kunnskapsløftes kompetansemål etter 10.årstrinn, skriftlige tekster, står bla at elevene skal referere til benyttede kilder.
Som studenter skal vi alltid henvise til litteratur vi har brukt når vi har skrevet fagtekster etc, også når vi har hentet informasjon på internett.
Jeg synes vi skal lære elevene hvordan og hvorfor vi gjør det og stille de samme kravene som vi stiller til oss selv: Skrive oppgaver med litteraturhenvsininger. Elevene vil få en forståelse for hvorfor de skal gjøre det, og vi vil komme videre i arbeidet med å unngå å bli bare kontrollører. Vi forstår jo det.
Hei Hilde!
En av de tingene du nevner i din kommentar, er at elevene ikke er redde for å prøve og feile når de skal ta i bruk digitale hjelpemidler. Vi voksne har en mer innebygd redsel for at vi ikke klarer å prestere noe som er bra.
Bente er inne på noe av det samme i en av sine blogger. Du har sikkert lest bloggen, men jeg nevner det likevel fordi hun sier noe som er viktig, og som vi kan lære noe av.
Klassen skulle lage tegneserier ved å bruke PowerPoint. Dette mener hun at elevene behersker bedre enn henne. I arbeidet brukte de hverandre for å finne løsninger på problemer som dukket opp underveis.
Bente kastet seg inn i en uforutsigbar situasjon. Det virket på meg som de hadde det artig og det ble en spennende læreprosess for både henne og elevene.
Jeg er enig med Bente at vi skal ha kontroll over det vi arbeider med. Men når det gjelder arbeidet med digitale hjelpemidler tror jeg ikke det bare handler tap av kontroll, men vel så mye om å flytte på egne grenser.
Hilsen Anne-Greta
Legg inn en kommentar