PEDAGOGER OG DIGITAL KOMPETANSE

I flere av de bloggene vi som går på Norsk 2 har skrevet, har vi vært opptatt av IKT: Lærernes kompetanse, ressurser til bruk i undervisningen, bruk av IKT i tilpassa opplæring osv.

Barna må ha knekt lese-koden for å kunne lese og skrive. Det er selvsagt. Mange av elevene har knekt det Krumsvik (2007) kaller ”PC –koden” på samme måte som lesekoden når de begynner på skolen. De har god teknisk IKT-kompetanse når de starter i første klasse. Hvis de ikke har det, må de lære det ganske raskt for å kunne ta til seg og bruke kunnskap fra digitale hjelpemidler allerede fra de starter på skolen.

Det er selvsagt viktig at vi som er lærere ikke blir hengende etter elevene. Vi må ha kompetanse som gjør at vi kan utnytte de nye redskapene for å ha nytte av dem når vi skal undervise. Kanskje må noen lærere ta litt tilfart og klatre over et par barrierer for å ville skaffe seg den basiskompetansen de trenger for å kunne ta i bruk digitale verktøy som skal integreres i alle fag på alle årstrinn.(LK06)
Dette trenger vi opplæring og utviklingsmuligheter for å få til. Og der tror jeg systemet rundt lærerne svikter. Arbeidsgiver har ansvar for opplæring som gir de ansatte den kompetansen de trenger. Samtidig nytter det ikke bare å gå på kurs. Etter at vi har vært på kurs, må vi ta i bruk den kunnskapen vi har fått. Vi blir ikke gode blogg-skrivere hvis vi ikke øver på å skrive blogger og ser nytteverdien av det.

Å se nytteverdien gjør mulighetene større for å unngå å sette fokus på mangel på ressurser og tekniske barrierer. Vi kan flytte fokus over på pedagogisk bruk av digitale verktøy og alle de mulighetene de gir oss i undervisningen. Et eksempel kan være 8.trinnseleven, en gutt, som ikke ville lese bøker i det hele tatt. Læreren visste at han var interessert i forskjellige tegneserier. De to satte seg foran PC-en og begynte å søke på nettet, leste ulike typer tegneserier og hentet stoff om tegneserier som han presenterte for klassen. Han hørte på de andres presentasjoner om det de hadde lest, og de lyttet med interesse til hans presentasjon. Det gav han mer sjøltillit og ”trigget” nysgjerrigheten hans mot flere litteratursjangrer.

Når jeg tok frem eksemplet med gutten og tegneseriene, handler om to ting. Det første er at han ikke likte å lese bøker. Ved at han fikk lese det han likte å lese, kunne hente frem informasjonen på nettet osv, ble han motivert til å lese og trivdes med det faglige arbeidet. Leselysten begynte å spire. Det andre var at han kunne øve på å lese på et verktøy han behersket og var bekvem med å bruke. PC-en var han vant til å bruke i andre sammenhenger.

For meg blir det viktig å tenke på hvordan vi kan nyttiggjøre oss digitale verktøy i arbeidet med feks å få leselysten, spesielt hos gutter, til å spire mye tidligere enn i 8. klasse. De er flinke til å bruke digitale hjelpemidler, kanskje bedre enn jentene? Hvordan kan vi bruke disse ressursene til å stimulere guttenes leselyst så tidlig som mulig?

Hvilke tanker har dere om dette?

Litteratur
Krumsvik,Rune J. (2007) Skulen og den digitale læringsrevolusjonen, Universitetsforlaget Artikkel 3